Økonomiske absurditeter fra EUs overvåkingsorgan

Hvordan blir en norsk, kommunal svømmehall del av en internasjonal konkurranse?

ESA mener offentlig virksomhet skal opprette egne selskap, eget regnskap og betale skatt hvis de krever kontant betaling og driver flere aktiviteter der noe ligner privat virksomhet. Som i en svømmehall med tilhørende treningsrom. Ellers blir det ulike vilkår i den internasjonale konkurransen.

Men hvordan blir en kommunal svømmehall del av en internasjonal konkurranse?

Skulle sikre forutsigbarhet

Det kommer vi til, men først: Handel med utlandet er nyttig fordi vi bruker mindre ressurser på å bytte til oss visse varer og tjenester i stedet for å produsere dem selv. Det gir samtidig mulighet til å eksportere produkter vi er særlig gode på, sikre arbeidsplasser og betale for importen. Norges økonomiske samarbeidsavtale med EU (EØS-avtalen) skal sikre en trygg og forutsigbar regi for dette.

EU, EØS og andre har avtalt spilleregler for å skape ryddighet og trygghet. Regler for statsstøtte på tvers av land inngår i dette avtaleverket mellom Norge og EUs indre marked.

Disse reglene ble skapt da industrien i flere land mottok statlige penger for å overleve i relativt åpne økonomier. Men subsidiene avstedkom kappløp mellom landene om å bevilge mest mulig til sine egne, i lengden en konkurranse alle tapte på. Den belastet statsbudsjettene og den utsatte omstillinger som uansett måtte komme.

ESA bommer

Det sentrale ved ESAs rolle og EØS-avtalen er å legge til rette for det som skjer mellom land. Så hvor kommer samhandelseffekten inn i bildet når det gjelder svømmehaller og lignende?

Jo, ESA-direktøren svarer: «Samhandelseffekten er vidt definert. Det er nok at det er utenlandske eiere inne i de private konkurrerende bedriftene.»

Så: Hvis norske kommuner blander svømmehall-billettsalg med gratis tilbud til publikum, kan de vanskeliggjøre konkurransesituasjonen for kommersielle tilbud. For eksempel for nabohotellet med badeland der en utlending er inne på eiersiden.

Jeg savner en dypere forståelse av hvorfor vi har offentlige tilbud. Det ser ut som at ESA bommer og stirrer seg blinde på penger der de burde se at realøkonomisk badevelferd er økonomisk aktivitet, både med og uten brukerbetaling. Å regulere økonomi krever kunnskap om økonomi.

Det er nok å ta av

Internasjonale myndigheter har store utfordringer med å skattlegge Nike, Google og andre multinasjonale konsern i tillegg til all arbeidslivskriminaliteten, sosial dumping, skatteflukt, mv. Det er nok å ta av.

Jeg hører at EU-landene ikke opplever like geskjeftig innblanding som vi utsettes for av ESA. Heldigvis, for dette er neppe måten å forebygge Brexit og andre uheldige fenomen på. Det blir spennende å se om norske myndigheter går inn for å dempe ESAs iver i høringen. Svarfristen er 2. mai.

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *