Når naturen skaper økonomiske forskjeller

I partiet Venstre er det noen politikere som mener de har sett lyset og vedtatt skepsis til grunnrenteskatt.

De ønsker å ignorere rådene som snart vil komme fra fagfolkene som er satt til å utrede dette for fiskeoppdrett, og kanskje får de også med seg politikere i Frp og Høyre. 

Dette høres jo velger-snilt ut. Men er det det? Her forsøker jeg å gi et lynkurs i grunnrenteskatt for dummies, og begynner i den andre enden.

Å jobbe inntektsgivende er å skape noe som har verdi for andre. Grovt sagt må de fleste av oss jobbe ett årsverk for en årslønn. 

Men det finnes unntak: Ett er at de som utvinner verdier fra naturen, kan tjene flere årslønner med ett årsverks innsats, eller jobbe langt mindre enn et årsverk for en årslønn.

Årsaken er at naturen produserer verdier uten å ta betalt. Naturen skaper verdier, og den som utvinner dem og selger dem i et marked, oppnår lett en superprofitt. Denne superprofitten kalles grunnrenten og er den økonomiske avkastningen fra «naturens gratisarbeid». 

Naturressurs-utvinneren får lett en mye høyere inntekt enn andre. Dette skaper i sin tur økonomiske ulikheter mellom innbyggere i samme samfunn. 

På tross av at økonomisk ulikhet lett oppstår, er den sjelden et gode, og i hvert fall ikke når den blir for stor. Og enda mindre når den oppfattes som urettferdig.

Som moralske vesener med rettferdighetssans, anser vi mennesker naturen og de goder den gir, som en felleseiendom. Hvis noen tjener stort på å utvinne fra felleseiendommen, mens andre jobber hardt uten å tjene spesielt mye, blir det ofte uro, og gjerne fordelingskamper. Slike ser vi for eksempel utspilles i ulike former rundt fiskeriene langs kysten.

En god måte å løse dette moralske og økonomiske problemet på, er å skattlegge superprofitten, altså inndra naturens del av verdiskapingen og fordele den utover befolkningen i stedet for at den forblir i privates lommer. I Norge gjør vi dette så forbilledlig med oljen at andre land kommer hit for å lære. Vi har nemlig både olje og fred, ikke alle oljeeksporterende land har det.

Oppdrettsnæringen har de siste ti år hatt årlig avkastning på 17,8 prosent, langt over andre bransjers. Her kommer naturens gave, superprofitten, frem i rene tall. Nå utreder et offentlig utvalg om denne næringen bør ilegges grunnrenteskatt, og det er denne utredningen venstrepolitikerne nå tar til orde for å overse. Før de vet hva som kommer! 

Er det en bragd? Neppe. Det er lett å privatisere naturens superprofitt. Men er det lurt? 

Grunnrenteskatten har fordeler det er verdt å merke seg: Det er en skatt som kan trekkes inn uten effektivitetstap, det som beskrives med at det koster 1,2 kroner å inndra en krone i skatt. En krone i grunnrenteskatt koster bare en krone å inndra. Dessuten fordeler den bedre ved å motvirke økningen i forskjeller, og den gjør at folk opplever større rettferdighet. 

Dette er ikke verdier man skal kimse av. I hvert fall ikke om man er politiker og ønsker å ivareta fellesskapets beste.

Publisert i Aftenposten på papir den 18. mars 2019 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/BJAvQv/naar-naturen-skaper-oekonomiske-forskjeller-helle-stensbak

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *