Kostnaden av svenske Metoo-tilstander

Etter Metoo beskyldte noen svenske kjendiskvinner navngitte kjendismenn for seksuelle overgrep og delte det i sosiale medier. Svenske aviser fulgte opp med å publisere de angittes navn, bilder og rykter, og utløste mediedrev, trusler, tap og hatske konflikter.

Etter dette gikk journalist Lina Makboul i SVT kritisk gjennom både aktivisters og mediers handlinger i et Uppdrag granskning-program. Hun ble møtt med karrierens hittil skitneste motangrep, men var likevel inne på noe: Ni svenske medier ble felt for presseetiske overtramp og Makboul ble nominert til Årets journalist i Europa.

Feilgrepet med ikke å sikre anonymitet førte til omfattende skader både på enkeltpersoner og på debatten i vårt naboland. Fredrik Virtanen, en av de uthengte, utgir snart bok. På norsk, fordi ingen svenske forlag tør.

Det er synd at Metoo er så betent i Sverige. Om kampanjen forvaltes ordentlig, gir den nemlig mulighet til å redusere noen menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader.

Metoo var en kaskade av vitnemål der omfanget var så overveldende at det ikke lenger ble mulig å avfeie at seksuell trakassering er problematisk atferd. Metoo er strengt tatt ikke mer enn det.

Metoo gir ingen rett til å etablere uformelle domstoler på sosiale medier. Metoo ødelegger heller ikke for flørting eller kjærlighet. Men i krangelen angripes kampanjen fra begge kanter. Noen misbruker den til gatejustis, mens andre klager over at den sauser sammen flørting med voldtekt og gjør det beste i livet forbudt.

Metoo overrasket mange menn, men nesten ingen kvinner. Det kan være et tegn på at bare noen trår over grensene, at de handler skjult, og at hver enkelt av dem forurenser karrieren for flere kvinner. Det kan også vitne om at de fleste menn oppfører seg ok. De som forsvarer frekk atferd med at «menn bare er sånn», tar nok feil. Normalen for menn er å opptre ordentlig.

Giske-, Leirstein- og Tonning Riise-sakene er omtalt som deler av Metoo. Men Metoo skaper ikke konflikt mellom personer eller skitten maktkamp i politiske partier. Slike ting skyldes mennesker, og har foregått lenge.Metoo gjorde bare maktmisbruk i seksuell form synlig. Dermed ble det gyldig å påtale også dét som uakseptabel atferd.

At navn blir offentliggjort sammen med alvorlige beskyldninger som ikke er rettslig bevist, er farlig, men ikke nytt. Det skjedde i Yssen-saken og i flere andre, og det er medienes ansvar å trekke sunne grenser for publisering. Det gjorde de ikke i Sverige etter Metoo.

 I statistikk opererer man med type 1-feil; å dømme en uskyldig; og type 2-feil; la væreå dømme en skyldig. Type 1-feilen er alvorligst, og derfor skal man ansees som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Mediedrev mot noen er ikke en dom, men det er like fullt en straff og kan koste, både for enkeltmennesker og for samfunnsdebatten. Metoo kan begrense skadelig atferd og således utløse samfunnsøkonomiske gevinster, men det avhenger av at bøller ikke får okkupere kampanjen.

Publisert i Aftenposten på papir den 29. oktober 2018 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/ddeB1X/Kostnaden-ved-svenske-metoo-tilstander–Helle-Stensbak

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *