Hvorfor har vi offentlig virksomhet?

I en helt uutviklet økonomi finnes ikke offentlig virksomhet, bare privat.

For å ha en offentlig sektor, må man utvikle institusjoner for fellesfinansiering og drift. Fordi finansieringen er krevende, er det ikke tilfeldig hvilke funksjoner som får bli offentlige. De må kvalifisere.

Det finnes samfunnsøkonomiske grunner for å ta visse funksjoner inn i offentlig sektor. Vi finansierer og drifter kollektive goder på dugnad fordi private vil forsyne dem dårlig.

Goder med fallende enhetskostnader, naturlige monopoler, kan sikres for brede lag av befolkningen om de forsynes offentlig. Naturressursutvinning reguleres offentlig for å unngå overforbruk av naturen og opphopning av privat ekstremrikdom.

Tjenester med positive eksterne effekter finansierer vi også ofte offentlig, selv om private helt fint kan drive dem som næringsvirksomhet.

Dette gjelder blant annet utdanning og helse, der offentlig forsyning gir bedre menneskelig og økonomisk resultat. En gevinst er at privat næringsliv kan rekruttere arbeidskraft fra en befolkning som kan lese og tenke, og som er friskere enn der helsetjenestene utelukkende drives «på like vilkår» med privat virksomhet.

Å gjøre en virksomhet offentlig er å løfte den ut av markedet og gi den en beskyttet tilværelse der markedskreftene er svekket.

EUs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) mener at dersom private etablerer næringsvirksomhet som ligner det som drives av det offentlige, så skal det offentlige innrette regnskap, skatt og konkursrisiko så det ligner privates. De som da i praksis avgjør hvordan fellesfunksjoner skal organiseres, blir private investorer, ikke fellesskapet. Ifølge denne logikken må det offentlige vike dersom private velger å investere.

Det er å stille det hele på hodet. Når vi etablerer offentlig virksomhet, skal private vike. Hvis ESA mener offentlig virksomhet ikke skal forstyrre konkurransen for private, har de ikke sett det poenget klart. Offentlig sektor griper inn i økonomien. Det har den alltid gjort.

«Offentlige tjenester som er allment tilgjengelige, basert på solidaritet og offentlig regulert, anses som ikke-økonomiske» skriver ESAs konkurransedirektør. Men offentlige tjenester er og blir økonomiske. De forbruker ressurser og påvirker økonomien både i privat sektor og for individene. Også når de er gratis, tilgjengelige, solidariske og regulerte.

Å lage hindre for offentlig virksomhet vil i viktige tilfeller gi dårlige utfall, som svakere kunnskap i befolkningen, svakere økonomisk utvikling og et dårligere samfunn for innbyggerne. Ved å gjøre funksjoner offentlige, griper vi inn i markedet og forstyrrer konkurransen, vi lager ulike vilkår og diskriminerer private. Med hensikt.

Når ESAdefinerer økonomisk virksomhet feilaktig, blir det veldig utydelig hva ESA kan tenkes å gripe inn i, og ikke. EUs regelverk for «ulovlig» virkning av offentlige tjenester er diskutabelt. Det taler for at ESA bør utfordres, og at Norge bør ta mer aktivt i bruk det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen.

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *