Hele folket i halvt arbeid

Hva gjør oss rike? Er det oljen? Eksporten? Eller …

I flere internasjonale målinger blir Norge kåret til et av de beste land å bo i. Det hjelper selvsagt at vi er et av verdens rikeste land.

Jeg har utenlandske kolleger som tror at den norske herligheten må skyldes oljen. Olje er noe vi bruker mye maskineri og lite arbeidskraft for å hente opp, og vi selger den på verdensmarkedet med høy fortjeneste. Flaks.

Andre hevder at det er eksporten vi lever av. Eksporten vår er industrivarer vi lager ved hjelp av maskiner og arbeidskraft og selger på verdensmarkedet med fortjeneste.

Olje og eksportvarer skaffer oss penger i andre lands valuta. Å ta pengene hjem er meningsløst, men vi kan kjøpe mat og andre varer for valutaen, og skipe det hjem. Det blir import som kan holde oss i live en stund.

Vi lever av det som holder oss i live. Altså varer og tjenester som opprettholder og viderefører liv og helse. Som mat, husly, varme, klær, helsetjenester, utdanning, framkommelighet, informasjon, mosjon, lov og orden, og omtanke og stell. Pluss litt til.

Dette er varer og tjenester vi produserer når vi arbeider. Så riktig svar er at vi lever av det som kommer ut av arbeidet. Arbeidsresultatet.

Det er mengden arbeidsprodukt som avgjør hvor mye vi kan konsumere av varer og tjenester i et land. Fordi det å være rik er å være i stand til å konsumere mye av varer og tjenester, vil arbeidet avgjøre hvor rike vi blir.

Det er vanlig å si at man er rik hvis man har mye penger. Men penger i seg selv gir liten glede. Det er først når de byttes inn i varer og tjenester, at vi får det vi opplever som behagelig. Men dette må produseres av noen, og siden vi forbyr slaveri og ønsker velstand, er det best med produksjon i et ryddig arbeidsmarked med avtalte vilkår rundt lønn og arbeidstid.

Selve kunststykket med å få et land rikt, er å få til et høyt utkomme fra arbeidet og en god fordeling av verdiene. Det betyr at varer og tjenester som folk verdsetter, må produseres og forsynes i markeder der folket som kjøpere faktisk har råd til å kjøpe dem. Og at kvaliteten på det meste er intakt.

Dette er et enormt koordinerings- og fordelingsproblem. Noen jobber også med det. For eksempel investorer, banker, bedriftseiere, fagforeninger og staten.

Et godt samfunn trenger at mange ulike funksjoner fylles. Tilsvarende vil den enkelte jobbs verdi forsterkes av at et mangfold av andre tilstøtende funksjoner også fylles.

Kilden til rikdom og velstand ligger i menneskene. Det vil si i hvilken grad folk gjør seg nyttige for andre. Det beste er om det skjer i arbeidsmarkedet, for da understøttes både effektivitet og fordeling.

I lønnsoppgjørene regner vi et årsverk som 1950 timer. Den nye perspektivmeldingen sier at nordmenn (15-74 år) i gjennomsnitt jobber om lag 1000 timer i året. Det er litt mer enn et halvt årsverk.

For å videreføre velferden vår i fremtiden, må vi gjøre noe smart. Det lureste er å inkludere folk i arbeidslivet, mer enn i dag. At folk yter etter evne.

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten den 24. april 2017, og kan leses her: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Hele-folket-i-halvt-arbeid–Helle-Stensbak-619541b.html

 

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *