Etter vinterens vakreste eventyr, kommer vårens …

Norge tok så mange OL-medaljer at amerikanske medier ble nysgjerrige. Ved nærmere ettersyn så de at Norge ikke bare i år, men også tidligere har tatt mange medaljer. Men når norsk toppidrett er god over tid, driver nordmenn bare med vintersport? Eller hvordan presterer dette lille landet på andre områder?

Mediene undersøkte, og fant at Norge gjør det bra på flere samfunnsområder. I internasjonale sammenligninger scorer Norge i toppen på ulike mål for hvordan land lykkes med næringsliv, sysselsetting, og det som er det egentlige målet; innbyggernes velferd og tilfredshet. På det økonomiske området gjør vi det bra over tid, og det er vel egentlig en viktigere prestasjon?

I sport handler det om å gå fortest, hoppe lengst, treffe best, og det er enkelt å måle vinnere. Økonomiske størrelser er langt vanskeligere å måle. Men vi måler likevel, og forrige mandag la Det tekniske beregningsutvalget (TBU) fram sin rapport som gir et grunnlag for vårens lønnsoppgjør. Det er min påstand at for å bli verdensmester i økonomi, er lønnsdannelsen en av de viktigste arenaene man må være god på.

TBU-rapporten gir innsikt i vitale deler av norsk økonomi, og ett mål er spesielt interessant: lønnskostnadsandelen. Den for norsk industri har fått gullmedalje fem år på rad, i konkurranse mot finsk, svensk, dansk og tysk industri.

Samlet verdiskaping kan deles i to deler, lønnskostnader og driftsresultat. Den første tilfaller lønnsmottakerne, den andre bedriftseierne. Lønnskostnadsandelen forteller derfor hvordan vi deler kaken. For å ha små forskjeller, bør lønnskostnadsandelen være relativt høy, og den bør være stabil over tid.

I de siste årene har den falt, både her og i mange vestlige land, og særlig i USA. Det bør bekymre oss, også midt i medaljerusen.

Snart starter lønnsoppgjørets forpostfektninger. NHO-foreningen Norsk Industris jobb er å passe på konkurranseevnen. Jeg antar at de vil uttrykke bekymring for at timelønnskostnadene i norsk industri ligger 36 prosent over det handels-vektede gjennomsnittet i EU, og at forskjellen har økt.

TBU skriver at når disse kostnadene er høyere her enn hos våre handelspartnere, reflekterer det at vi har høy produktivitet, høyt inntektsnivå, og at vi fordeler inntektene jevnere. Når vi ser på andre økonomier, ser vi at jevn fordeling er unntaket og noe de fleste ikke får til så godt.

Mens det for en enkelt bedrift og næring er fordelaktig med lave lønnskostnader, vil et godt inntektsnivå bredt fordelt over befolkningen gi god kjøpekraft og høy etterspørsel rettet mot bedriftene. NHO’s medlemsbedrifter drar derfor nytte av at de andre bedriftene betaler sine ansatte godt. Lønnsoppgjøret er derfor en delikat balansekunst. Det er ikke for ingenting at det kalles Vårens vakreste eventyr.

Akkurat som idrettstoppene trenger støtteapparat, finansiering og rekruttering fra bredden, trenger også det økonomiske systemet et bredt organisert arbeidsliv for å kunne ta pallplass år etter år.

Artikkelen sto på trykk i Aftenpostens papirutgave den 4. mars 2018, og i nettutgaven her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/21brGG/Slik-blir-vi-verdensmester-i-okonomi–Helle-Stensbak

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *