Du har ingen bompenger å bomme bort, vel?

Samfunnsøkonomer støtter vanligvis ikke protester mot skatter og avgifter. Men i dag skal bompengemotstanderne få delvis støtte basert på to konkrete forhold:

Først ved «den fundamentale lov om veitrengsel». Den sier at nye veier skaper sin egen etterspørsel. Nye og bedre veier gir flere biler og mer forstoppelse, nettopp det man ville bøte på ved å bygge ny vei.

Dernest: når veiene tilstoppes, slipper færre biler igjennom og utslippene per reise øker. Når trafikktettheten derimot er så lav at bilene kommer frem i god fart, faller utslipp per reise og flere bilreiser får plass på veien.

Derfor kan bompengemotstanderne ha rett i at bompenger for å finansiere bygging av vei, ikke nødvendigvis er en god ting.

Veier er kollektive goder og finansieres av skatteinntekter. Men skatt på arbeid forårsaker et samfunnsøkonomisk tap ved å redusere verdiskapingen. Når man vurderer å bygge en vei må alle kostnader, også tapet ved skatt, telles med for å vise om et veiprosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Kravet er at befolkningens nytte av en ny vei må være større enn kostnaden.

Kan man finansiere vei med bompenger, vil effektivitetstaps-posten på kostnadssiden underslås. Dermed kan vi ende med å bygge mer vei enn det befolkningen har betalingsvilje til. I dette lyset er bompenge-protestene både forståelige og fornuftige.

I rushtrafikk blir veien et knapphetsgode. For å motvirke tilstopping av veiene, kan man bruke veiprising og sette en høy pris på bruk av veien når det er knapt med plass. Er veiprisene utformet samfunnsøkonomisk riktig, skal veiprisen være høy når det er tett trafikk, og nullnår det er så god plass på veien at en enkelt bil ikke fortrenger noen andre fra å kjøre der i god fart.

Et progressivt skattesystem fordeler finansieringsbyrden av veier etter evne. Motsatt vil bompenger med lik pris for hver bilist ilegge folk med lave inntekter en forholdsvis større byrde. Bompenger har derfor en dårlig fordelingsprofil.

Riktig utformet veiprising er mer miljøvennlig enn dagens vei-regime, og det vil redusere utslippene. Samtidig vil den som trenger veien mest, få bedre tilgang, og veien vil levere flere reiser. Dersom vi ikke bygger mer vei enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, får vi også et bedre økonomisk og miljømessig utfall. Det er nemlig ikke slik at stive, politisk eller ideologisk satte «straffepriser» på vei bidrar til det beste utfallet i miljø-økonomisk forstand.

Bompengefinansiering av bilvei vil også underslå den samfunnsøkonomiske verdien av alternativene sykkelvei og kollektivkapasitet, noe vi av miljøhensyn bør gjøre både bedre og billigere å bruke. Antakelig kan flere enn i dag sykle og reise kollektivt.

Men noen må kjøre bil, som fullt-arbeidende småbarnsforeldre og funksjonshemmede. Veiprising vil slippe disse bedre til. Og med riktig utformet veiprising kan folk også velge å kjøre mens bruken av veien er gratis.

Publisert i Aftenposten på papir 1. oktober 2018 og på nett her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Qlbbrq/Bompenger-har-darlig-fordelingsprofil-Veiprising-er-riktig-vei-a-ga–Helle-Stensbak

Del innlegget

Skrevet av

Helle Stensbak

Samfunnsøkonom og krimforfatter. Lang erfaring fra fagbevegelsen. Nestleder i Forfatterforbundet. Tidligere: sjeføkonom i YS (7 år), LO-økonom (3 år), tillitsvalgt i NM (4 år), daglig leder og styreleder i RIO (4 år). Undervist i økonomiske fag ved Universitetet i Oslo (3 år). Krimroman på Gyldendal. Fast spaltist i Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *